Då er vi snart halveis i
praksisen, og så langt går det bra. Dagane er ganske like, og eg begynner å bli
vandt med rutinane. Kvar morgon startar eg med å være med i stell. Kvar
arbeidar har fire pasientar kvar som dei steller. Dersom ein har ansvaret for
vaskerommet, har ein berre tre pasientar. Kvar dag får eg ein vegledar eg skal
følgje i stellet. Ho eg arbeida med hadde budd i norge i 27 år, og budd i Florø
i 17 av dei. Det var kjekt å kunne snakke norsk på arbeidsplassen, då eg
vanlegvis berre snakkar Engelsk.
På pleieheimen er det kun ein
sjukepleiar på arbeid om gangen. Då resten av pleiarane er helsefagarbeidarar
og assistentar. Sjukepleiaren er manageren på pleieheimen. Det er sjukepleiaren
som lagar til medisinar, og skal sjå på pasientane om dei blir sjuke.
Manageren/sjukepleiaren er den som tek seg av kontorarbeid, og er ikkje med i
stell. Ein merkar godt kven som er sjefen på arbeidsplassen, då ein har mykje
meir makt over arbeiderane.
I stellet har eg merka at det
er stor variasjon på korleis ting blir gjort, og kor nøyen dei er på å få
brukaren rein. Det er også dårlegare hygiene enn kva vi er vande med i Noreg. Alt stell blir gjort i senga. Når dei er
ferdige med stellet, skiftar dei lakenet. Kvar pasient har også ein vask på
rommet sitt. Kleda til pasienten blir kasta på golvet, og kremar ligg utover
heile rommet. Dersom pasienten ofte får besøk, brukar dei å rydde rommet
skikkelig. Men dersom pasienten sjeldan får besøk, er dei ikkje like opptatt av
at det skal sjå fint ut.
Etter stell er eg med og
serverer lunsj, og matar pasientar. Etter lunsj prøvar eg å finne på
aktivitetar med pasientane. Dette er ikkje alltid like lett, då dei ofte er
trøtte eller ikkje i stand til å være med å spille. Men det er nokre få
pasientar som likar og spille, og eg set meg ofte ned med dei og spelar.
-Kristiane
Hei!
SvarSlettSå artig at du har treft nokon som har budd i Florø. Du får fortelje at læraren din bur der og om det er nokon vi skal helse til:-)